SOFI til London

Bilder og tekst: Benedicte Storm Bamvik

 

I midten av Februar hadde SOFI gleden av å kunne sende studenter fra moteindustri klassen til London! Formålet var å introdusere studentene til det London hadde å by på innen mote og opplevelser som er relevant for oss mote interesserte. 

Turen gikk ut på å besøke Shoreditch – det nye up and coming området i London for kreativitet og nyetablerte designere, gå igjennom Oxford Street og Bond Street for å få ett innsyn i produktplassering og visual merchandising, og ikke minst; se den nye utstillingen til Christian Dior på Victoria and Albert Museum!

Her kommer recap av vår første dag i London! 

 

 

Klokken 10 torsdag morgen møtte studentene opp foran Victoria and Albert Museum sammen med foreleserne Eirik Mogseth og Christina Ledang – disse hadde ansvaret for å geleide studentene gjennom Londons gater og opplevelser. Utenfor stod mange beundrere av Christian Dior som stod ivrig og ventet på at dørene åpnet seg. Vi fra Sofi tok oss heller litt god tid med en kopp kaffe, mens vi observerte arkitekturen og estetikken av det anerkjente museet. Deretter gikk vi inn med store forventninger – og de ble mer enn oppfylt.

 

Selve utstillingen var delt inn i mange forskjellige rom, der man ble guidet fra ett konsept til det neste. Hvert rom var dandert, pyntet og tilrettelagt for å  reflektere kolleksjonen som ble utstilt – og det var en magisk og oppslukende opplevelse. I hvert utstillingsrom var det kjoler fra flere forskjellige tiår, men det var en definitiv rød tråd i hver del av utstillingen. Ett av utstillingsrommene fremstilte fabelaktige bryllupskjoler, sammen med romantiske og nesten rokokko-inspirerte plagg. Et annet rom ville fortelle historien om Dior sin elsk for å reise, og utstilte derfor kolleksjoner som var inspirert av forskjellige verdensdeler; som orienten og Egypt.

 

 

 

Klasse MIH17 Hos Victoria and Albert Museum sammen med Sofi forelesere; Christina Ledang og Eirik Mogseth

 

 

 

 

Ett av rommene som virkelig fikk oss til å sperre opp øynene av beundring, var det rommet som de hadde kalt for «The Garden«. Christian Dior var tydeligvis fascinert av hager og blomster, og alle kjolene i dette rommet var et resultat av hans kjærlighet for det vakre som man fant der. Kjolene i dette rommet var enten inspirert av forskjellige blomster ved hjelp av former og snitt som ved Muguet kjolen – eller så var kjolene utsmykket med små blomster av silke, slik som ved Jardin Fleuri kjolen. Man måtte også stoppe opp å beundre rommet i sin helhet. Til og med taket var konstruert sammen av mange – kanskje tusener – små utklipte blomster for å gi et romantisk helhetsinntrykk.

 

After women, flowers are the most divine of creations

Christian Dior

 

Ved hjelp av de små passasjene fra rom til rom ble vi veiledet strategisk gjennom resten av utstillingen. Her kunne vi blant annet se plagg som var konstruert av Dior’s tidligere designere. Design fra Yves Saint Laurent, Marc Bohan, Gianfranco Ferré og John Galliano kunne man blant annet finne blant utstillingen. Det var også en avdeling som ble kalt for The Ateliers, der det ble vist frem titalls av plaggenes modeller, altså før de riktige tekstilene og materialene ble brukt til å danne det riktige utrykket. Klærne som var fremstilt her var derfor et slags lerret før klærne fikk sin ordentlige sjarm og farge.

 

Etter atelieret ble vi ledsaget gjennom et langt og smalt rom der det ble utstilt alt fra sko, accessoirer, parfyme, sminke og vesker – til små miniatyr versjoner av plagg som var lagt frem ved utstillingen. Alt var nøye satt opp etter et bestemt fargespekter, og det var både utrolig morsomt og interessant å se design fra Dior utstilt på denne måten. Det var vanskelig å komme seg videre ettersom man hele tiden fant nye detaljer og design. Allikevel kom vi oss videre og gikk rett inn i det største og mest fremragende rommet i hele utstillingen – The Ballroom.

The Ballroom, eller Ballsalen, var den majestetiske kronen på verket. Her hadde de samlet de mest kjente og overdådige ballkjolene som huset Dior hadde produsert gjennom tidene. Noen av kjolene var kjent fra den moderne røde løperen, bært av blant annet Jennifer Lawrence, Lupita Nyong’o, Charlize Theron og Nicole Kidman. Andre kjoler var ikonisk vintage Dior og der blant var de godt kjente kjolene som JunonAnclado en Paris,  Faux Miroir, og Princesse Bangalore.

 

Ballsalen var det største rommet i hele utstillingen, og i midten stod et podium med detaljerte utsmykkede kjoler i nyanser av gull, slik som Athena og Création Spéciale kjolen. Ellers var kjoler plassert i henhold til fargespekter i de forskjellige hjørnene av det oktogonale rommet. Dette var også det rommet der man virkelig kunne se sammensetningen av kunst, design og magi. Med hjelp av teknologi var det et konstant rullerende lysshow som forandret alt fra lys og lyd, til utseende på veggene og i taket. Slik visualiserte de på et magisk vis forskjellige tider av døgnet gjennom å hele tiden forandre på inntrykket. Vi ble stående i rommet i godt over 15 minutter – bare for å ta inn alt av farger, lyder, glitter og glans. Deretter var det bare ett lite sort rom igjen.

 

 

 

I dette siste rommet stod det bare en kjole omgitt av speil på alle sider. Dette var den kjente Êventail de vos Hasards kjolen fra Haute Couture spring summer 2018, designet av Maria Grazia Chiuri. Denne kjolen er inspirert av en papir vifte som ble produsert for Christian Dior i løpet av tidlig 50-tallet, med hans enkle signatur på tvers av viften.

 

 

 

 

Se mer av utstillingen i slutten av artikkelen! 

 

 

 

 

 

Etter en fantastisk opplevelse hos Victoria and Albert Museum var det på tide å få i seg lunsj – før turen gikk videre til Oxford Street og Selfridges. Som de fleste vet er Selfridges et kjøpesenter alá Steen&Strøm, der de har samlet de mest eksklusive og luksuriøse merkene som Louis Vuitton, Balenciaga, Miu Miu, Valentino, Burberry og fler. Dette var noe alle gledet seg til, og vi brukte rundt en time bare på å observere – og shoppe litt. Samtidig er det ikke alle som har råd til å trekke kortet mange ganger på Selfridges, så det var morsomt å bare se hvor mye arbeid som hadde gått med på å konstruere dette gigantiske kjøpesenteret.

 

Etter Selfridges tok vi en liten vin-pause før vi gikk inn på Bond Street. Her ligger flere av de store motehusene sine egne butikker. Det som vi ble fascinert av, var at hver eneste butikk vi gikk innom hadde et gjennomført og kreativt konsept i både innsiden og på utsiden av butikken. Alt fra arkitektur og design, til produktplassering og farger var med på å gi hver butikk et egent inntrykk. Selvfølgelig stod det i stil med merkets identitet, men mange av butikkene, for eksempel Alexander McQueen, hadde også designet butikken etter sesongens kolleksjon. Det var derfor en helt annen opplevelse å gå innom disse butikkene, enn det det ville vært i Norge. Etter Bond Street måtte vi innom Dover Street Market.

Det kjente Dover Street Market ligger på Dover Street i Mayfair i London, og ble startet opp av designer Rei Kawakubo i 2004. Etter åpningen i London har flere markeder åpnet under samme navn i byer som Tokyo og New York. Dover Street Market fører merker som ligner designeres eget merke – Comme des Garçons, deriblant Balenciaga, Raf Simmons, Rick Owens og Gucci. Allikevel så man at det ikke ble fremstilt samme klær på Dover Street Market som det ble gjort hos Selfridges. Klærne vi så her skilte seg ut fra det kommersielle, og det virket som man var på enda en utstilling. Det var kreativt, røft, eksperimentelt og livlig – og det gjaldt ikke bare produktene. Stativene var i forskjellige farger og former, utstillingsmetodene var forskjellige fra merke til merke (Balenciaga hadde hengt klærne i en struktur som liknet en heis), og det var alltid noe nytt å se på. Man følte aldri at man var i en butikk på 4 etasjer – man følte heller at man var tilbake på Tjuvholmen i Astrup Fearnley Museet.

 

Etter en lang dag med utforskning og beundring var vi slitne i føttene og sultne på britisk pub-mat. Slutten av dagen ble derfor brukt på å prate om dagens opplevelser over en middag på den mest britiske puben vi kunne finne. Etter nesten 10 timers vandring i Londons gater var det mange slitne studenter – og to utslitte forelesere – rundt middagsbordet. Men god stemning var det! Da klokken var rundt 9-10 på kvelden var de fleste klare for å dra tilbake på hotellet for å forberede seg til morgendagen – og Fashion and Textile Museum kl 11!