Linda Refvik i Norwegian Fashion Hub om

fremtiden til norsk motebransje!

Tekst: Stine Nibe Ravneberget

Film: Silje Gulbrandsen

– De som er tydelige på konseptet sitt er de som lykkes

Norsk mote har hatt litt av en utvikling de siste årene. Butikker har gått fra å kun ha svenske og danske it-merker, til norske merker på kleshengerne – både up-and-coming og større aktører. Men hva er status for norsk mote anno 2019, og hvordan vil fremtidens motebransje se ut i Norge?

 

– Norske merkevarer er unge i en industri med lange tradisjoner, motehus samt store retailere. Sammenligner vi oss med de store internasjonale motehusene og merkevarene, så er vi et marked med unge merker, sier Linda Refvik, daglig leder i Norwegian Fashion Hub.

 

Hun forteller at blant de norske merkevarene har man et knippe som gjør det bra med rundt 100-150 millioner kroner i omsetning. Den største gruppen merker ligger midt på treet med mellom 20-100 millioner kroner. I tillegg har man en gjeng spennende merker som fremdeles er i etableringsfasen. Disse tallene gjelder for 2017.

 

– Klær og tekstiler er en viktig del av hverdagen, og en betydningsfull sektor i verdensøkonomien. Ifølge rapporten fra 2017 «A new textile economy: Redesigning fashion’s future» av Ellen McArthur Foundation, har produksjonsvolumene doblet seg de siste 15 årene, og industrien omsetter globalt for 1,3 milliarder dollar.

Foto: Christoffer Krook

Holzweiler AW19

Ingen norsk moteuke lenger?

Tidligere hadde vi Oslo Fashion Week her hjemme. Her flokket alt av motefolk og ikke minst kjendiser seg på den røde løperen. Den norske moteuken ble kritisert for å være for kjendisfiksert og kanskje ikke nok bransjeoppbyggende. Oslo Runway kom derfor inn som et friskt og etterlengtet pust i 2015. I høst valgte Oslo Runway imidlertid å slå seg sammen med Collective Oslo Fashion Art Festival, og dannet Fushion, Norges nye mote- og kunstfestival.

 

Per i dag har vi ingen tradisjonell, norsk moteuke. Hva tror du dette har å si for norsk mote?  

 

– Jeg tenker at det å samle norsk mote i København for å møte det internasjonale markedet vil fungere fint og er smart. Det å tro at man kan få internasjonale innkjøpere til både Stockholm som har lagt ned moteuken sin, København og til Norge, er ikke bærekraftig.

 

Refvik trekker frem uken etter København hvor Moteforum har en form for moteuke i Oslo der særlig merkevarer, agenter og innkjøpere samles. Her er flere norske merker tilgjengelige, og det er nettopp her Fushion-festivalen kom inn i bildet.

 

– Det som var meningen med Fushion var å gi noe mer, men man ønsker heller ikke å undervurdere viktigheten av å vise en kolleksjon. Personlig tror jeg det er fint mulig å balansere moteuken i København med eget konsept i Oslo, men det må være bærekraftig. Mote er en global bransje, så det handler om å møte hverandre på nettopp de samme forutsetningene.

 

Hun forteller at Norwegian Fashion Hub har hatt eget arrangement i København med produktvisninger og installasjonssamarbeid.

 

– Det har vært interessante erfaringer, da vi opplever at journalistene ønsker å møte designerne personlig, få de unike merkevarehistoriene i tillegg til at merkevarene får bygge internasjonale nettverk.

Tom Wood AW19 / Foto Karoline B. Skaug

Det fremtidige jobbmarkedet

 

– Norsk motebransje handler om så veldig mye mer enn hva det tradisjonelt sett har gjort. Jeg tror at bærekraftperspektivet og hele det sirkulære temaet som omfavner vugge til grav-syklusen i et tekstilprodukt, vil bidra til at det kommer mange nye jobbmuligheter, sier Refvik og fortsetter;

 

– Det handler om alt fra gjenvinning og innsamling av klær til ny designteknologi,  reparasjoner, utleie og bytting. Nye forretningsmodeller som Tise og Fjong med salg av brukte klær og utleie vil komme frem. Det tenker jeg er veldig spennende. Dette er en konsekvens av nye sirkulære prosesser for tekstilbransjen hvor hele industrien må tenke helt nytt.

 

På hvilken måte bør bærekraft bli en naturlig del av norske merker for at disse skal kunne overleve i tiden fremover?

 

– Bærekraft må være en del av strategien til alle norske merker, hvis ikke har de ingen plass i industrien. 80 prosent av alle klimautslipp skjer i produksjonsfasen, så nå handler det om å lage gode kvalitetsprodukter fra du er i designfasen til produktet er fremme hos forbrukeren. Jeg tror at forbrukerne kommer til å stille nye krav til hele verdikjeden.

Internasjonal suksess

 

Hvilke merker gjør det egentlig bra ute i den store vide verden?

 

– Vi har mange å være stolte av. De mest kjente er kanskje Tom Wood, Holzweiler, Norwegian Rain, Varsity Headwear, Oleana og Bytimo for å nevne noen. I tillegg har vi flere skomerker. We Norwegians er også en viktig del av det skandinaviske uttrykket vårt, sier Refvik.

 

Hun forteller at Skandinavia og hjemmemarkedet er kanskje et av de viktigste markedene for Norge, i tillegg til Japan.

 

– Japanerne er ganske fremoverlente selv og ønsker seg merkevarer som representerer noe annet, og det er gøy. USA er derimot et noe komplisert marked, mens både Frankrike og Tyskland er steder hvor vi kan lykkes.

 

Hva har merkene som gjør det bra til felles?

 

– Jeg vil si at det er de som er tydelige på konseptet og DNAet sitt som lykkes. Da Holzweiler lanserte skjerfene sine, så var det noe nytt og eget for dem, og de kom rimelig raskt inn i nye markeder. Et annet eksempel er Norwegian Rain fra Bergen, som med sine unike regnjakker har et sterkt og tydelig konsept. Når vi er ute og markedsfører norsk mote internasjonalt, opplever vi at den nordiske og skandinaviske stilen er trendy akkurat nå, sier Refvik og fortsetter;

 

– Når man er nødt til å sloss med de store internasjonale merkevarene, så må man ha et sterkt DNA for å skille seg ut, og en smart forretningsmodell. Jeg tror det bare blir viktigere for fremtiden å ikke være alt for alle. De som har prøvd å være det sliter fordi de blir for utydelige. Aurlandssko er et eksempel på en merkevare med mange gode ingredienser som blant annet en sterk historie, lokalt design og produksjon og bærekraftige materialer. De har et tydelig og skarpt konsept med et vilt stort potensiale.

ByTimo Prespring 20 / FWSS AW19

Mote og kunst smelter sammen

Den siste tiden har man sett at den internasjonale moteeliten flokker seg sammen til de store kunsteventene, som Art Basel over hele verden. Her smeltes kunst- og motebransjen sammen.

 

– Nye visningsplattformer kommer med stor suksess over hele verden. Mote, kunst og kultur smelter sammen og bygger nye plattformer som engasjerer publikum og kunder. Sosiale medier har forandret måten vi lar oss inspirere på, og engasjerer oss mer aktivt enn før.

 

– Vi kan kommentere, dele og ha tilgang til informasjon og visuell inspirasjon med et klikk på Insta-appen vår. Vi engasjerer oss gjennom digitale samfunn og eliminerer grenser og status. Vi har krysset og utslettet de fine linjene som pleide å skille kunst og handel. Oslo Runway og Fushion vil finne sin posisjon hvor mote, kunst og bærekraft smelter mer og mer sammen.

 

Hun forteller at de ser at kunstnere er med på å lage prints som designere bruker i kolleksjonene sine for å forsterke designet.

 

Under den nye mote- og kunstfestivalen gikk Epson Award av stabelen for første gang. Her ble to vinnere kåret, en norsk og en europeisk, som vil få sponset materialer og digital mønstertrykking til sine to neste kolleksjoner.

 

Vinnerne var norske Michael Olestad og finsk-svenske Rolf Ekroth. I fjor fikk Edda Gimnes og Kit Wan støtte til digital tekstilprinting for sine kommende kolleksjoner av Epson og Collective Oslo Fashion Art Festival.

 

Det er ingen tvil om at et fokus på digital mønsterprinting som gir designere mulighet til å utforske og eksperimentere på en effektiv måte uten unødvendig avfall, er en del av hvordan fremtiden vil se ut.

Michael Olestad SS20 / Foto Jakob Landvik